Det er mange grunner for at du skal tygge maten din skikkelig.

Hvis ikke du findeler maten din i munnen, må du stole på at kjemien i kroppen din gjør jobben med å løse opp bitene, og det krever stor produksjon av enzymer og fordøyelsessafter.

Hva lager du de stoffene av? Maten din, selvfølgelig. Så da får du faktisk mindre av maten din til ernæringsformål, og mer går med til å hjelpe kroppen å fordøye den.

Dårlig deal.

Det samme skjer når du spiser eller drikker mat som er forbehandlet og produsert så den kan lagres over lengre tid. Der kan de jo ikke ta sjansen på at noen samarbeidsvillige enzymer er igjen og kan begynne nedbrytningsprosessen mens maten venter på deg. Så da må du produsere alle de nedbrytningsstoffene og omsetningskjemikaliene fra din egen mat.

Ikke rart man kan bli sliten av junkfood.

Men la oss si at du har skjønt det, og at du spiser og tygger og ikke svelger store biter ned med vann.

Spyttet i munnen din, det som du produserer så mye av når du tygger og tygger maten før du svelger den, begynner jobben med å bryte ned karbohydratene til enklere sukkerkjeder. Tygger du lenge på brød, for eksempel, blir jo skorpen helt søt.

Så svelger du, og den karbohydratrike delen av maten din tar seg delvis en hvilepause når den kommer langt ned i magesekken. Der tar saltsyren over, og klipper opp proteinkjedene fra den proteinrike delen av måltidet til størrelser som tarmtottene etter hvert har mulighet til å ta seg av videre.

Magesekken:

Den har en PH 1,8 til 2,6 når det ikke er mat der. PH 3,5 -4,5 når du har mat i den.

Derfor er det å anbefale å ta de gode tarmbakteriene i kapsler sammen med mat, så overlever de reisen gjennom magesekken Det finnes også leverandører som har forskjellige sammensetninger av tarmbakterier i pulverform, og når de har fått våkne til i temperert vann en liten stund, kan du ta dem først om morgenen, og sist om kvelden, og de tåler turen ned, helt utmerket.

Maten skal ikke forlate magesekken før den er eltet og finfordelt ganske godt. Derfor er det som nevnt blant annet så viktig å tygge maten skikkelig.

Fettet er med på reisen, om enn som en ganske passiv passasjer, men når blandingen er kommet til tolvfingertarmen, kommer gallen fra galleblæren og spesialbehandler fettstoffene.

Det kreves masse forskjellige enzymer for å håndtere de forskjellige elementene i forskjellige matvarer. For eksempel melk, har et melkesukker, laktose, som blir nedbrutt av enzymet laktase. Har du lite eller ingen produksjon av laktase, kan du ikke bryte ned laktose. Så det kan lett bli problemer om du spiser ensidig, og hele tiden må produsere og tilføre en spesiell type enzym for å bryte ned maten.

Bukspyttkjertelen er kongen på haugen, og har en finger med i produksjon av blant annet enzymer som viderefordøyer karbohydrater, protein og fett. Elementene må bli så små at kroppen aksepterer dem som vennlige. I løpet av tynntarmen blir næringen sugd opp, og i tykktarmen, hvor det er enorme mengder bakterier, blir restavfallet tørket opp, fiber blir omgjort til mer næring, spesielle fettsyrer blir produsert, og når denne prosessen er ferdig, kommer resten ut, forhåpentligvis i passende konsistens.

Cellene fornyes i tynntarmen: hver 48 time I tykktarmen: 90 dager