Energi får du fra maten du spiser.

Karbohydrater, som er i alle slags korn, mel, bønner, sukkerholdige og melkebaserte ting, protein som er kjøtt og fugl, fisk og egg, men også melk og ost, fett som enten er med på lasset i den maten du spiser, eller som rene oljer, smør osv.

Karbohydratene gjøres om til blodsukker (glukose) og fraktes rundt i kroppen,
akkurat som bensinen til bilen fraktes fra bensintanken til motoren, hvor den brukes.

Det er insulin som tar med seg sukkerstoffene rundt og banker på celle-dørene for å sluse energien inn i cellen.
Insulin binder seg til reseptorene, låser opp, og lager åpning for glukose.
Når alt er låst opp, er det andre reseptorer på celleoverflaten som tar imot glukosen og slipper den inn i cellen for videre bruk.

Men av og til fungerer det ikke som vi forventer.
Insulin passer ikke til reseptorene og selv om det produseres mer, blir det ikke åpning for transport av glukose inn i cellen.
Insulinresistens er en tilstand som regnes som forstadiet til diabetes type 2. Dette betyr at kroppen har redusert eller mistet sin evne til å reagere som den skal på insulin. Større mengde insulin kreves for at kroppen skal reagere som den tidligere gjorde på lavere mengde. Personer med insulinresistens har unormalt høy utskilling av insulin når de spiser.
Og da kommer de jo omtrent aldri i fettforbrennende modus, som styres av glukagon.

Resultatet blir at disse personene har store vanskeligheter med å gå ned i vekt og de opplever ofte store svingninger i blodsukkeret.
Kostholdet er jo selvfølgelig utrolig viktig for de personene som lider av insulinresistens, det er det ikke mulig å komme bort ifra. Dette er personer som ofte har prøvd dietter gang på gang, men som fremdeles sliter med vekten. Disse personene trenger å legge kraftig om på kosten i henhold til reglene ovenfor. Man er nødt til å følge enkle regler for kostholdet og deretter må også trening bli en del av dagliglivet. Trening har vist å øke følsomheten for insulin i musklene.

På denne måten sikrer man seg gradvis bedre reseptorer på musklene. Disse vil etter hvert sørge for at musklene igjen kan bli kroppens hovedlager for karbohydrater, slik at de ikke blir omgjort til fett. Godt trente muskler vil sørge for at det blir mye vanskeligere for kroppen å lagre energi som fett.

Kosthold med lite sukkerarter, (og det betyr generelt lite karbohydrater) er med på å legge forholdene til rette for et mer jevnt, lavt blodsukker.

Energi får du fra maten du spiser.

Karbohydrater, som er i alle slags korn, mel, bønner, sukkerholdige og melkebaserte produkter. Protein som er kjøtt og fugl, fisk og egg, men også i melk og ost. Fett som enten er med på lasset i den maten du spiser, eller som rene oljer, smør osv.

Karbohydratene gjøres om til blodsukker (glukose) og fraktes rundt i kroppen,

akkurat som bensinen til bilen fraktes fra bensintanken til motoren, hvor den forbrukes.

Det er insulin som tar med seg sukkerstoffene rundt og banker på celle-dørene for å sluse energien inn i cellen.

Insulin binder seg til reseptorene, låser opp, og lager åpning for glukose.

Når alt er låst opp, er det andre reseptorer på celleoverflaten som tar imot glukosen og slipper den inn i cellen for videre bruk.

Men av og til fungerer det ikke som vi forventer.

Insulin passer ikke til reseptorene og selv om det produseres mer, blir det ikke åpning for transport av glukose inn i cellen.

Insulinresistens er en tilstand som regnes som forstadiet til diabetes type 2. Dette betyr at kroppen har redusert eller mistet sin evne til å reagere som den skal på insulin. Større mengde insulin kreves for at kroppen skal reagere som den tidligere gjorde på lavere mengde. Personer med insulinresistens har unormalt høy utskilling av insulin når de spiser.

Og da kommer de jo omtrent aldri i fettforbrennende modus, som styres av glukagon.

Resultatet blir at disse personene har store vanskeligheter med å gå ned i vekt og de opplever ofte store svingninger i blodsukkeret.

Kostholdet er jo selvfølgelig utrolig viktig for de personene som lider av insulinresistens, det er det ikke mulig å komme bort ifra. Dette er personer som ofte har prøvd dietter gang på gang, men som fremdeles sliter med vekten. Disse personene trenger å slå kraftig om på kosten i henhold til reglene ovenfor. Man er nødt til å følge enkle regler for kostholdet og deretter må også trening bli en del av dagliglivet. Trening har vist å øke følsomheten for insulin i musklene.

På denne måten sikrer man seg gradvis bedre reseptorer på musklene. Disse vil etter hvert sørge for at musklene igjen kan bli kroppens hovedlager for karbohydrater, slik at de ikke blir omgjort til fett. Godt trente muskler vil sørge for at det blir mye vanskeligere for kroppen å lagre energi som fett.

Kosthold med lite sukkerarter, (og det betyr generelt lite karbohydrater) er med på å legge forholdene til rette for et mer jevnt, lavt blodsukker.