Alkohol (eller etanol) har kjemisk formel C2H5OH, og er en klar væske som dannes ved gjæring av karbohydrater som stivelse eller sukker. Øl og vin er gjæringsprodukter. Når alkoholkonsentrasjonene når 15-16 %, dør gjærsoppen av alkoholforgiftning. Dersom man skal ha en høyere alkoholprosent må vann fjernes ved hjelp av destillering eller frysing.

Alkohol er en cellegift som virker inn på de fleste cellene i kroppen og kan skade vitale organer. Generelt "tåler" kvinner mindre alkohol enn menn. Dette fordi kvinner har mindre væskevolum å fordele alkoholen på. De får dermed høyere promille ved samme alkoholinntak som menn med samme vekt. Nedbrytningen av alkohol skjer heller ikke like raskt hos kvinner som hos menn.

Ett gram alkohol (etanol) vil ved forbrenning gi omtrent 7 kalorier. Kroppen trenger ikke å fordøye alkohol før oppsuging i magesekk og tynntarm. Alkohol absorberes først og fremst i tynntarmen, men opp til 20 % absorberes i magesekken. Spesielt på tom mage absorberes alkohol raskt. Over 90 % av alkoholen omsettes i leveren. Den omtrentlige omsetningen svarer til 0,15 ‰ pr. time, men variasjonen fra person til person er stor.

Det er ikke likegyldig hva vi drikker. Vi forstår umiddelbart at effekten av 1 dl konjakk er forskjellig fra tilsvarende mengde pils. Dersom vi regner om til ren alkohol, får vi verdier som kan sammenlignes. En standard alkoholenhet (SE) er et slikt mål: 1 SE = 13g ren alkohol.

Promille er et mål som viser hvor mange tusendeler alkohol en vektenhet blod inneholder. Grovt regnet kan vi si at en mann på 70 kg får ca. 0,3 ‰ i blodet per. SE. En kvinne på 70 kg får ca. 0,5 promille av dette kvantumet.

Hvordan virker alkohol i kroppen?

Kort tid etter alkoholinntaket finnes alkohol i alle kroppens celler. Virkningen er sammensatt, og avhenger av mengden og varigheten av alkoholforbruket. Selv inntak av små mengder virker inn på sentralnervesystemet. Jo høyere alkoholkonsentrasjonen, desto større grad blir hjernecellenes membraner forstyrret. Dette kan føre til nedsatt konsentrasjonsevne, hemmet korttidshukommelse og evne til læring, endret stemningsleie, svekket selvkontroll, dårligere balanse og reaksjonsevne, økt mengde fettstoffer i blodet (triglyserider), redusert blodsukkernivå og økt urinproduksjon.

Alkohol bygger ned kroppens evne til å tåle påkjenninger samt at evnen til å mestre kulde forringes. Også fettforbrenningen bremses ved inntak av alkohol (ref Paulun, "Alt om fettforbrenning"). Dette fordi leveren da heller benytter energien fra alkoholen som energi i stedet for energi fra fettlagrene.

Ved inntak av mengder omkring 3 SE over noen dager, kan man ved bruk av avansert røntgenteknikk se strukturelle endringer i hjernemassen. Et inntak på 3-4 SE over tid kan føre til mer alvorlige og sammensatte virkninger som blant annet leverskader, høye triglyserider, høyt blodtrykk, svekket immunforsvar og økt risiko for en rekke kreftformer.

Eldre, ungdom, gravide, epileptikere og diabetikere bør være ekstra påpasselige med hensyn til alkoholbruk. Gravide bør unngå alkoholbruk i sin helhet, da det er vist at fostre kan påføres alkoholskader selv ved svært små mengder. Det er uansett bedre å unngå å utsette fosteret for den eventuelle risikoen alkoholinntaket vil medføre for å være på den sikre siden.